Drømmen, lidenskapen, opprykket

Oppsummering sesongen 24/25:

Botkassa er tømt og i skrivende stund er gutta på botkassetur i Warsawa. Og hva passer vel da bedre enn å mimre litt tilbake på sesongen som har gått?

Troppen vi stablet på beina i august kan nok sies å være en av de sterkere utgavene i Nordstrand på mange år. I tillegg til stammen fra forrige sesong, fikk vi inn flere forsterkninger samt at våre juniorer har blitt ett år eldre. Det var derfor en helt annen bredde i troppen enn tidligere, noe som kreves gjennom en lang sesong. Kanskje et lite luksusproblem for trenerteamet når kamptroppen skulle velges, men det finnes større ting å grine over.

Serien kastes igang 31. august med lokalderby mot Oppsal. Til tross for at kampen bærer preg av at det nettopp er første seriekamp, vinner vi komfortabelt med åtte mål i Oppsal Arena. Seieren viser seg dog betydningsløs noen snaue uker senere når Oppsal trekker laget og resultatene strykes.

Neste kamp spilles mot Harstad på fullbane og dobbeltarrangement med damene i Nordstrand Arena. Harstad har vi møtt flere ganger gjennom mange sesonger og har sjeldent bydd på store utfordringer. Det gjorde de ikke denne gangen heller og vi slår gjestene komfortabelt med 19 mål.

Og allerede 5. oktober venter en nøkkelkamp mot Nøtterøy. Til tross for at dette offisielt bare var sesongens andre kamp, visste vi at denne kampen skulle bli svært viktig for utfallet av sesongen. Men at den skulle bli så utslagsgivende som den ble, kunne vi ikke ane på forhånd. Og det var kanskje like greit. Vi reiser med buss ned til Nøtterøyhallen med lave skuldre og uten vår toppscorer, Davik. Han fant det passende å prioritere ferie i Miami. Laget først. Dermed må vi øvrige tilreisende stå frem og anført av Jesper mellom stengene og Nedregård på høyrekant, sikret vi to svært viktige poeng på bortebane. Stillingen ble til slutt 27-31 i favør superlaget og dette resultatet skulle fort vise seg å definere sesongen 24/25. Vi kommer tilbake til det.

Resten av kampene inn mot jul vinnes med store marginer. Alt mellom ni og femten måls margin for å være eksakt. Tromsø hjemme, LFH borte, Herulf hjemme, Sandefjord borte, Elverum hjemme og Ski borte. Alle solide seiere og tabelltopp jul.

Etter at vi legger fyrverkeridugnaden bak oss, tar det ikke lang tid før kalenderårets første kamp skal kastes i gang. Allerede 5. januar står Runar 2 på motsatt banehalvdel og dette blir kanskje sesongens svakeste prestasjon. Vi slipper dog med skrekken og vinner med sifrene 28-25. Her takker vi også av Nedregård som spiller sin siste kamp i karrieren og flytter til New York. Ikke bare en kynisk høyrekant, men også en viktig figur i garderoben. Takk for dansen.

Til tross for Emils avskjed, kommer vi fort tilbake i samme spor som før jul. Adam tar over stafettpinnen på høyrekant og Davik får gradvis hørselen tilbake på høyre øret, ettersom Adam ikke maser like mye på ball som Emil. Og hei, hvor det går.

Tromsø borte, Halden hjemme, LFH hjemme, Harstad borte. Nok en god rekke med solide seiere. Vi unner oss også en tur på Verftet i Harstad. Så skal vi ikke utbrodere hva som foregikk der, men det vil nok gå gjetord om Superlagets utskeielser i Vågsfjordens Perle i flere sesonger fremover. Det ble en morsom frokost på Thonhotellet på søndagen i hvert fall. Nok om det.

Etter kampen mot Harstad ventet Nøtterøy igjen. Rødtrøyene hadde gjort jobben siden sist vi møttes og vunnet alle sine kamper de også. Oppgjøret i Nordstrand Arena kunne derfor defineres som en seriefinale. Det ble en tøff kamp der vi dessverre går på sesongens første og eneste tap, 33-34. Men siden vi slo dem i oktober med fire mål, beholder vi tabelltoppen på innbyrdes oppgjør. Her spiller også André sin sist kamp i hvitt og blått, og vender snuta hjemover til Rogaland.

En playmaker og en høyrekant fattigere, gyver vi løs på de siste seks kampene av sesongen. Så lenge ikke Nøtterøy snubler, kan ikke vi snuble heller. Elverum borte og Sandefjord hjemme går som det skal. Så venter Halden borte.

Kanskje det siste håpet Nøtterøy har, er at vi avgir poeng mot Halden. De skulle nesten få viljen sin. En sen torsdag kveld i Mysen skulle vise seg å bli svært dramatisk. Vertene stiller med knallsterk tropp og flere spillere fra eliten. Vi reiser uten nevnte Emil og André. Attpåtil er Nordstrands nye stjerneskudd, Gyve, ute med skade. Sondrey er i Bali. Og når Tobbe på toppen av det hele finner det passende å ryke akillesen ti minutter inn i kampen, begynner det å bli svært tynt i backrekken til Superlaget. Heldigvis har vi gamle travere å putte innpå. Anført av Jomar, Jeppe, Davik, Chris og Christer drar vi i land en marginal seier 34-35 til vår store glede og både Haldens og Nøtterøys store frustrasjon. De siste sekundene av kampen er malt i ord i et tidligere innlegg, så vi utdyper det ikke nærmere enn at vi nominerer doktor Flø til prisen for årets idrettsøyeblik i 2025.

Etter Halden, slår vi Herulf borte med fjorten mål. Deretter setter vi scoringsrekord (tror vi) borte mot Runar. 54 mål der altså. Dermed er fem av seks «finaler» vunnet og vi kan avgjøre alt i siste serierunde hjemme mot Ski.

Nordstrand Arena rigges til fullbane for siste gang for sesongen når Ski kommer på besøk en varm søndags formiddag i april. Det legges til rette for opprykksfest. Kun seksti minutter mellom oss og første divisjon.

Gjestene gjør det de kan for å dra ned tempoet i kampen og lykkes godt i starten. Vi går likevel til pause fem mål foran, 19-15. Så starter vi andre omgang som en drøm. Det er ikke spilt tre minutter engang før vi scorer våre fire første. Med gullmedaljen godt hengene rundt halsen, surfer vi på en bølge av selvtillit resten av kampen. Og når vi setter inn Jesper, mr. Aura himself, mellom stengene siste kvarteret blir stemningen elektrisk i Nordstrand Arena. Han var forresten nyklipt for anledningen. Når Jomar limer sin siste kanonkule i krysset for karrieren er sesongen komplett. Til stående applaus drar vi land sesongens siste topoenger og tar seriegullet og opprykket i siste serierunde på hjemmebane. Sinnsykt!

Det er vanskelig å sette ord på en slik sesong sett under ett. Vi sitter igjen med solide sportslige prestasjoner og en fantastisk reise. Vi sitter også igjen med stor takknemlighet. Vi er takknemlige for hverandre, prestasjonene, resultatene, trenerteamet, klubben, frivillige, fans og sponsorer. Det er mange står bak en slik prestasjon og vi kunne aldri klart dette alene. Så tusen takk for alle som har fulgt oss denne sesongen. Vi håper å se dere igjen i første divisjon. Av erfaring, vet vi det blir langt tøffere enn i år, men vi skal jobbe knallhardt for å holde plassen i sesongen 25/26.